I løpet av min tid i sykehjemsbransjen har jeg besøkt mange ulike sykehjem. Noen har vært nye og moderne og andre gammeldagse og slitne. Ofte har jeg blitt imponert over de store og nye sykehjemmene med brede korridorer i vedlikeholdsfrie materialer, store rom med flotte bad og heissystem i taket. Det har vært moderne og praktiske møbler med hjul på stolbena og urinduk på setet. Kanskje fantes det en stor kantine, kulturrom med scene, sanserom og mye mer. Dette imponerer meg, og jeg blir litt vemodig når jeg tenker på de mer gammelmodige hjemmene vi driver. Men så kommer det tilbakemeldinger fra våre beboere og pårørende at de liker seg så godt hos oss, fordi det er hjemmekoselig. De liker at sykehjemmene er ikke så store og korridorene ikke så lange. Det får en til å reflektere over hvordan et sykehjem optimalt bør være.

Veldig mange av de sykehjem jeg har besøkt ligner ikke på et hjem

Det kan virke som om man kanskje har glemt hva som er primærhensikten med et sykehjem. Det er at stedet først og fremst er et hjem. Veldig mange av de sykehjem jeg har besøkt ligner ikke på et hjem. Allerede på utsiden av sykehjemmet oser det av institusjon. De er ofte oppført i murstein (vedlikeholdsfritt) og med flatt tak. Langs bygget står biler oppmarsjert på parkeringsplasser og ulike skilter peker i alle retninger og til ulike innganger. Det får meg til å tenke på et kommunehus eller en fabrikk. Jeg får ikke inntrykk av å komme til et hjem. Det er snarere blitt en arbeidsplass.

Det bor mange mennesker i huset, men man hører dem ikke

Når man kommer inn møtes man på ulikt vis. Noen har resepsjon eller kantine, andre steder kommer man inn i en kontorfløy eller rett inn i sykehjemskorridoren. Uansett møtes man av informasjonsskilt, lyse vegger, grønne gulv og det piper i sykesignalet.  Ellers er det ganske stille. Det bor mange mennesker i huset, men man hører dem ikke. Kanskje kan man lukte at man er på et sykehjem. Mange nye sykehjem har tatt et oppgjør med de tradisjonelle hjemmene, hvor det kan virke som om hensikten var å utnytte hver kvadratmeter. De nye hjemmene er luftige. De har stuer med 8 meter takhøyde, store vinduer, minimalistiske møbler og abstrakt kunst, og det hele gir et moderne og stilrent preg. Det er flott, men er det et hjem?

Jeg tror vi må tenke annerledes. Jeg tror at det intime er viktig for å skape hjemfølelsen, og jeg mener at sykehjem ikke skal være for store. Dette er for så vidt ikke nye tanker hos oss.

Min oldefar uttalte følgende i et avisintervju i 1967:

«Vi prøver etter fattig evne å få myndighetene til å forstå at eldre mennesker ikke må settes inn i store upersonlige anstalt- eller fabrikklignende bygninger der de fleste av dem ganske fort blir ulykkelige rett og slett. Etter vår mening bør antallet ikke overskride 30 – 40 i hvert hus. På den måten får de eldre bedre kontakt med hverandre og skaper følgelig raskere et bedre miljø for seg selv.»

Drammens tidene 1968

Jeg tror at oldefar var inne på noe helt vesentlig her, og denne måten å tenke på har alltid vært en rettesnor hos oss. Hvordan kan vi gjøre våre hjem til nettopp et hjem og ikke til en arbeidsplass eller et mini-sykehus? Dette er krevende fordi hygieneforskrifter, brannforskrifter, arbeidsmiljøbestemmelser med mer legger strenge føringer for hvordan sykehjemmet skal utformes og drives. Vi mener allikevel at det er mulig å få dette til. Vi har forsøkt mye i årenes løp. Noe har vært en suksess, men ikke alle tiltak var like heldige. Min mor fjernet alle gulvbelegg på 90-tallet, og erstattet disse med laminat og parkett. Dette er mer hjemmekoselig, mente hun, og det har hun rett i. Dessverre holdt ikke gulvene særlig lenge da de ble utsatt for tøft bruk, vann og kraftige rengjøringsmidler. Nå er det ingen igjen av disse gulvene og beleggene er tilbake. Som du forstår så lykkes vi ikke alltid, men det er et bevisst ønske hos oss om å skape et hjem, og vi lærer underveis.

Jeg har tidligere fortalt om Lotte sykehjem i Danmark, som var kjent utover sitt lands grenser som et sykehjem som virkelig hadde fått det til. Lotte var på det tidspunktet et lite sykehjem med litt over 20 plasser. Det gjorde at alle ble godt kjent med hverandre, både beboere, ansatte og pårørende. Mange mener at små sykehjem ikke er økonomisk drivverdige, men jeg vet at størrelsen er viktig for trivsel. Små sykehjem gir mindre gjennomtrekk av beboere og ansatte. Det skaper forutsigbarhet og trygghet og skaper igjen nære relasjoner. Lotte drev i fire etasjer, og hadde ikke heis i bygget. Rommene var små og enkelt utstyrt, men beboerne trivdes veldig godt i fellesområdene.

I 2012 ga Thyra Frank seg som leder på Lotte, og to år etter flyttet de inn i nye og moderne lokaler. Den nye lederen, Charlotte Andreassen, beskrev det nye hjemmet slik:

“Indretningen af huset er blevet til ud fra OK-Fondens værdifulde erfaringer med at bygge plejehjem. Vi har involveret ledere, medarbejdere og samarbejdspartnere i at finde de bedste løsninger. Alting er tænkt grundigt igennem, og det skal udnyttes til fulde. Vi skal bruge de moderne løsninger i vores nye hus til at give den bedst mulige pleje. Vi skal tilrettelægge personalets arbejde, så mest mulig tid går sammen med beboerne. Og især skal vi have et levende hus med masser af aktivitet”.

Lotte sykehjem i dag

Dessverre ser man at sykehjemmet ikke lengre er det det en gang var. Tidligere var beboerne mest i stuene og hygget seg i hverandres selskap. Nå sitter de mer på sine egne store rom, og kjenner på ensomheten. En pårørende uttrykte det slik:

“Jeg har indtryk af, at det nu er beboernes lejligheder, der er omdrejningspunkt for deres hverdag. På det gamle Lotte var det stuerne, fællesområderne. Der er også fællesområder på det nye Lotte, men beboerne køres pænt ind på deres lejligheder efter frokost”.

Lottekulturen er i ferd med å smuldre opp

Jeg skal ikke trekke konklusjoner i en sak jeg ikke kjenner, men fra mitt ståsted ser det ut til at Lottekulturen er i ferd med å smuldre opp, og overgangen til et annet og mer klinisk bygg kanskje var en bidragsyter til dette. Det blir sagt om det nye Lotte sykehjemmet at:

“Det gamle Lotte var et hjem. Nu er det bare en betongbygning.”

Jeg synes at dette eksemplet tydelig viser oss at eldreomsorg handler om mer en pleie og stell. Miljøet rundt beboeren er også veldig viktig. Elementer som varierte aktiviteter, spennende utflukter, hjemmelaget mat og mye mer spiller inn på hvordan beboerne har det, og ikke minst er det fysiske miljøet viktig.

Nå skal vi i gang med å pusse opp et nytt sykehjem vi har kjøpt. Bygget er helt nedslitt og vi starter med blanke ark. Bygningen er et stort, gammelt og ærverdig hus fra ca 1920.  Planen blir da å pusse opp stedet slik at det får en moderne standard, men samtidig skal vi skape en hjemmekoselig og litt gammelmodig atmosfære. Ikke minst blir det viktig å ta vare på en litt «herskapelig» stil, slik at innsiden av bygget står i stil med den flotte fasaden. Vi er helt klar over oppgaven vi står overfor. Vi skal skape et hjem.

Vårt nye hjem: Frogner sykehjem

Vårt nye hjem: Frogner sykehjem