Den såkalte "Eldrebølgen" er spådd å nå oss innen en 5 års periode. Generasjonen som ble døpt "baby-boomers" blir snart årsaken til det som media og enkelte politikere har beskrevet som eldrebølgen, eller for å si det på en annen måte, den ekstreme statistiske økning i antall pensjonister/eldre i forhold til resten av populasjonen. Denne bølgen er ikke til unngå, siden det ble født veldig mange flere barn etter 1945 når den 2. verdenskrig tok slutt. Disse blir snart nåtidens eldre. Så er spørsmålet hvor kraftig denne bølgen blir?. Er det snakk om en krusning på overplaten, eller rammes vi av en tsunami?

Til å forberede oss på dette har vi heldigvis mye data.

"Det som gjør den ekstra utfordrende er at den arbeidsaktive delen av befolkningen er mindre"

Som vi ser er bølgen reell, og det som gjør den ekstra utfordrende er at den arbeidsaktive delen av befolkningen er mindre. Det blir dermed færre personer til å ta seg av flere, og dette er ikke en god utvikling. Det betyr også at flere skal hjelpes for færre skattekroner. Jeg tror nok vi kan si at vi står overfor en stor og reell utfordring.

Nå som vi kjenner tallene, så er spørsmålet hvordan møter vi denne utfordringen?. Jeg mener at dersom vi fortsetter på samme måte som i dag, så klarer vi ikke å håndtere både et økende volum og stadig mer kvalitetsbevisste brukere.

"Den kategorien av befolkningen som øker mest på sykehjem nå, er faktisk yngre eldre med ulike former for krevende demens..."

Mange kommuner ser ut til å klamre seg til velferdsteknologi som et halmstrå. Kan vi få software, diverse duppeditter og til og med robotter som kan gjøre den jobben som pleiere gjør i dag, og kan denne teknologien gjøre at folk kan bo lengre i hjemmet sitt med mindre hjelp? Det er et sentralt spørsmål. Jeg tror nok at dette kan avhjelpe noe, men vi må være klar over at de som blir gammel nå lever lengre enn sine forgjengere. Dette kombinert med stadig flere demente som krever tett oppfølging, gjør at vi fortsatt vil få behov for mange sykehjemsplasser.  Den kategorien av befolkningen som øker mest på sykehjem nå, er faktisk yngre eldre med ulike former for krevende demens og diagnoser innen alderspsykiatri. Alle kan med andre ord ikke bo hjemme.

Et annet spørsmål er om teknologi kan overta for omsorg. I så fall er jeg redd vi får en kaldere eldreomsorg. Jeg er overbevist om at det ikke er nok for oss mennesker å få dekt våre kliniske behov. Vi har også behov for menneskelig kontakt og mental stimulering. Dersom dette uteblir så kommer ensomhet og depresjon snikende. Det går igjen utover den fysiske helsen, og vi får pleiepasienter før det er nødvendig.

"En løsning som det pekes oftere på er at pårørende må ta et stadig større ansvar for sine eldre"

En løsning som det pekes oftere på er at pårørende må ta et stadig større ansvar for sine eldre. Sammenlignet med andre samfunn, så er nok vi blant de som i størst grad legger omsorgen av våre eldre over til det offentlige, men dette er også en sannhet med modifikasjoner. Jeg snakker nesten daglig med pårørende som er helt utkjørt etter flere år som omsorgsperson for sin gamle mor eller far, samtidig som de skal følge opp barn og arbeid. Vi har skapt et samfunn som krever at begge partnere i familien arbeider. Det gjør at vi har mindre kapasitet til å utøve en stor omsorgsoppgave i tillegg til arbeid og andre plikter, og jeg har vanskelig for å se at dette vil endres i løpet av tiden det tar før bølgen treffer oss.

Finnes det da andre svar på utfordringen? Det gjør sikker det, men det er nok ikke ett svar. Teknologi og aktive pårørende kan være noe av løsningen, men vi må nok se oss om etter flere løsninger. Jeg tror at det også må flere aktører på banen. I dag driver det offentlige selv ca 98 % av sykehjemstilbudet. Det er med andre ord nærmest et monopol. Jeg tror ikke at det blir nytenking, effektivisering, kvalitet eller mangfold i tjenesten på denne måten.

"Vi som er aktører i denne bransjen har et ansvar for å løse denne utfordringen sammen med politikerne"

Vi som er aktører i denne bransjen har et ansvar for å løse denne utfordringen sammen med politikerne. Vi vet at det vil være behov for flere og bedre omsorgsplasser i løpet av kort tid, og vi vet at det vil være stor politisk engasjement for å sørge for at disse nye plassene ikke overbelaster samfunnets økonomi. Vi må være villig til å gå i bresjen for å utforske nye løsninger og produkter som krever mindre offentlig finansiering samtidig som de tilbyr de eldre bedre livskvalitet. Vi må tenke nytt, og vi må jobbe sammen for at fremtidens eldreomsorg sikres.

"Det har vært viktigere å tilpasse beboerne til sykehjemmene enn å tilpasse sykehjemmene til beboerne"

Hvis vi i tillegg får valgfrihet, slik man har i mange andre land som det er naturlig å sammenligne seg med, så hadde det vært fantastisk. Valgfrihet innebærer at beboerne, sammen sine pårørende selv kan velge hvilket sykehjem de vil bo på. Det er å ta brukeren på alvor! Dette vil i tillegg presse frem nytenking, og gi bransjen et etterlengtet kvalitetsløft. Da må vi gjøre oss attraktive for beboerne. Slik har det ikke vært frem til nå. Det har vært viktigere å tilpasse beboerne til sykehjemmene enn å tilpasse sykehjemmene til beboerne.

Skal vi være redd for eldrebølgen? Eller skal vi se det som en mulighet for å fornye hele sektoren? Eldrebølgen kommer, det er helt sikkert, men står vi i Helse Norge klar for å ta i mot den?

Med vennlig hilsen

Richard