Som leder for Villa Skaar møter jeg ofte holdningen om at det å jobbe på sykehjem er lavstatus. Det er ikke populært å være helsefagarbeider, og dersom du er sykepleier så er det kjedeligste stedet å jobbe nettopp på sykehjemmene. Jeg lurer på hvorfor det har blitt slik?
Sykepleieren var nærmest en gudinne
Jeg har vokst opp på sykehjem, og som liten husker jeg at vi så med stor respekt på en hjelpepleier, og sykepleieren var nærmest en gudinne med store kunnskaper om det meste. Det sto stor respekt av en sykepleier. Hva har skjedd?
Media har valgt å peke på lave lønninger som årsaken til dette. Det kan godt være at de som jobber på sykehjem er lavere lønnet en mange andre grupper, men de er også samtidig bedre lønnet en mange andre. Dersom man ser på lønnsutviklingen i sektoren de siste tiår, så er det ikke så mye som tyder på at de som jobber her henger etter i lønnsutviklingen. Gruppen har også gode tariffavtaler med gode pensjonsordninger og mange andre fordeler knyttet til arbeidstid og øvrige arbeidsvilkår.
Jeg mener at det burde være høyere krav
Kanskje har det noe med utdanningen å gjøre? Dessverre har det kanskje blitt for enkelt å bli helsefagarbeider? Kravet til å komme inn på studiet har dessverre sunket en del, noe som gjør at mange som ikke kommer inn andre steder havner der. Jeg synes at det er synd, for det kan være med på å senke statusen i faget. Jeg mener at det burde være høyere krav, og kanskje burde personlig egnethet og motivasjon vurderes. Det kan ikke være slik at man mener at alle er gode nok til å jobbe på sykehjem?
Jeg fikk faktisk frysninger for en stund siden, da en kjent politiker tok til ordet for at de mange flyktninger som kom til Norge burde tilbys jobb på sykehjemmene, da «man sikkert trenger folk». Slike utsagn er også med på å trekke ned statusen i faget. Det vedkommende sa var egentlig at «alle» kan gjøre denne jobben, uavhengig av egnethet, utdanning, språk, motivasjon og lignende. Det er veldig langt fra sannheten. Det er faktisk ikke de fleste forunt å bli en god pleier. Jeg vil gå så langt som å si at flere i bransjen burde vurdere om man er på rett hylle. Jeg mener for eksempel at dersom man ikke liker biler, så burde man ikke bli bilmekaniker.
Dersom man ikke er glad i mennesker så bør man ikke jobbe på sykehjem
Dersom man ikke er glad i å lage mat så bør man ikke være kokk, og dersom man ikke er glad i mennesker så bør man ikke jobbe på sykehjem. Det å ha ansatte som ikke er engasjert i jobben sin er direkte ødeleggende for den kvaliteten som skal leveres. De bidrar til å senke statusen til yrket, og dermed ødelegger de for dem som virkelig brenner for dette. Hos oss er vi veldig heldig. Vi har mange dyktige og motiverte ansatte, og slik skal det være. For hva er egentlig en er som jobber i pleien? Jo, det er en av vår tids største helter!
Selv jobber jeg også som brannmann. Jeg er røykdykker og utrykningsleder. For mange er dette et spennende yrke, og en jobb med høy status. Man blir sett på som helter som redder liv, og ja, det hender at man redder liv, men dette er ikke noe som skjer daglig. Våre ansatte i pleien redder derimot liv hver eneste dag! De sørger for at beboerne våre får dekket sine behov for næring, trygghet, helse, bevegelse og omsorg. Dersom de sluttet med det, så ville beboerne våre raskt dø, for de klarer ikke å ivareta livet sitt selv. Våre ansatte redder derfor liv hver dag. I tillegg fyller de livet til beboerne med innhold. Dette er helter som får brannmenn til å bli ganske små. Er det noen som fortjener status så er det nettopp disse.
Vi må få vekk alle de negative avisoppslagene
Vi må derfor slutte å snakke ned pleien som noe som ikke er viktig, som ikke betyr noe, og noe som «alle» kan gjøre. Vi må slutte med nedskjæringer og travlere arbeidsdager, og vi må få vekk alle de negative avisoppslagene. I stedet må vi snakke opp faget. Vi må snakke om det flotte som gjøres hver dag på sykehjemmene. Vi må snakke om alle livene som reddes, og alle de gode stundene som skapes. Vi må fortelle om hvor dyktige disse menneskene er. Da kan vi igjen bygge opp statusen på faget. Da gjør vi det attraktivt å ta utdannelse i denne retningen. Vi må gjøre nåløyet mindre, men arbeidsbetingelsene bedre. Da kan vi møte de krevende oppgavene denne næringen står overfor i årene som kommer. Det blir stadig flere som trenger vår hjelp, og de blir ikke mindre kravstore. Vi må ruste oss til å møte denne utfordringen, og den viktigste kapitalen vi har er dyktige, stolte og motiverte ansatte. Vi skal gjøre vårt, og så håper jeg at resten av næringen blir med på dette løftet.
Vi lanserer nå et nytt internt slagord hos oss: «It’s cool to care».
Det er tøft å bry seg! - Det er tøft å vise omsorg! - Det er tøft å redde liv - Det er tøft å arbeide i pleien…